Å løfte vekter har blitt gjort i flere århundrer, og kan bli datert helt tilbake til antikke Hellas og grekernes leker. En rekke vaser og figurer har blitt bevart med tydelige bilder av grekere som løfter stein. Men selv ikke grekerne var alene om å like vektløfting. I det gamle Kina, rett før vår tidsregning var det normalt med vektløftning som en form for trening før de ble akseptert inn i hæren. Også i den gamle, egyptiske kulturen kommer vektløfting fram. Her, i form av å løfte tunge poser med sand.

En relativt ny sport

Som en moderne sport derimot er ikke vektløfting så veldig gammel. Det var i 1891 vektløfting fikk sin første mester. Mannen som var så heldig å få kunne kalle seg den første verdensmesteren i vektløfting het Edward Lawrence Levy og var fra England. I tiårene før dette var hverken styrke eller vektløft blitt inndelt i idrettsgrener. I stedet så man heller aktiviteten hyppig i bruk blant slike strongmen. En strongman, eller sterk mann som det betyr på godt norsk, var ofte sett på sirkus og i konkurranser med store muskler og hadde som oppgave å løfte tyngst mulig. Tittelen “verdens sterkeste mann” var uten tvil det de alle higet etter og det er nok sant at en god del av dem jukset for å kunne få beholde æren.

En idrett i stadig endring

Etter at vektløfting ble en egen form for idrett har den spesielt vært å se i de olympiske lekene. IWF, det internasjonale vektløfterforbundet, ble stiftet i 1905 og er et viktig organ bak den olympiske vektløftingsgrenen. Helt fra begynnelsen av det 20. århundret har man kunnet se vektløft som en egen gren i lekene, og etter rundt hundre år som OL-gren kommer det kanskje ikke som noe sjokk at noen ting har forandret seg. Øvelser har endret seg, vektklasser har blitt flere og i tillegg har kvinnelige utøvere kommet på banen. Det samme gjelder for verdensmesterskapene, som for så vidt også er tilknyttet IWF og blir organisert av forbundet. Verdensmesterskapene har blitt holdt siden året Levy vant og har siden 1991 holdt mannlige og kvinnelige konkurranser samtidig, fire år etter at kvinner debuterte i konkurransen.

Vektløfting har altså en lang historie og har vist seg i flere former over de siste årtusener, men den moderne vektløftingen er ikke stort mer enn hundre år gammel. Den desidert største forskjellen på nyere vektløfting i forhold til den gamle formen er uten tvil at kvinner også kan delta. Dette viser at vektløfting ikke bare børster støv av gamle utøvelser, men også baner nye veier.