Vektløfting dukket så smått opp i de olympiske lekene allerede i 1896. Det var likevel ikke før etter første verdenskrig, i 1920, at vektløfting i de olympiske lekene kom for å bli. Denne gang, som en helt egen gren. Tidligere var det press, rykk og støt som var standard. I øvelsen rykk skal vektstanga løftes fra gulvet og over hodet uten stopp, så å si i en kontinuerlig bevegelse.

I øvelsen støt skal to bevegelser tas i bruk. Press derimot er veldig lik støt, for utenom at en ikke har lov til å bøye knærne. Ettersom press gjennom årene viste seg å være helseskadelig, spesielt for ryggen, ble den avskaffet, og fra og med 1972 og til i dag brukes dermed kun rykk og støt. Og det er disse grenene som blir sett på som moderne vektløfting.

Verdens beste vektløftere

Blant de som har utmerket seg i vektløfting gjennom OL har man for eksempel Andrei Aramnau. En hviterussisk vektløfter som har vunnet gull i rykk i 2008 i vektklassen 105 kg. Han holder foreløpig verdensrekorden. Kvinnelig vektløft ble ikke en offisiell konkurranse i de olympiske lekene før i 2000. I vektklassen 69 kg holder Liu Chunhong verdensrekord både i rykk, støt og begge sammenlagt. Hun vant gull i Beijing i 2008, så vel som i Hellas 2004. En annen kvinnelig vektløfter som har fått utmerke seg er Chen Yanqing. Selv om hun ble født inn i fattige kår, har hun klart å nå langt. Både i 2004 og i 2008 klarte hun å vinne OL-gull i vektklassen 58 kg. Hun holder også en verdensrekord i rykk gjennom Asialekene i 2006.